Kaspers bursdag

Kasper fyller fem år 26. februar, men siden Haakon og familien skulle reise hjem til Norge 25. februar, feiret vi bursdagen til Kasper siste kvelden vi hadde sammen. Vi hadde fått låne et festlokale på hotellet, og de hadde dekket et flott bord til oss. Vi var veldig sultne etter turen til Phi Phi øyene, så vi ventet spent på maten.

Men før vi fikk maten, fortalte kelneren at de hadde en overraskelse til Kasper... Opp trappen kom ei jente i en vakker kjole med et strengeinstrument. Hun satte seg ned og begynte å spille for oss! Det var et merkelig instrument som ingen av oss hadde sett før. Det hadde mange strenger som hun slo på med en slags trommestikker. Etter at hun hadde spilt noen tradisjonelle thailandske melodier, spilte hun noen som vi kjente igjen - blant annet "Bjelleklang" og "Happy birthday"! Til slutt fikk Kasper og vi andre barna prøve å spille på instrumentet hennes. Kjempemorsomt!

Etter maten fikk Kasper åpne pakker. Han fikk klokke av mamma og pappa, butikk og bamse av meg, og lego av Haakon og Kristian. Han ble kjempeglad for alt sammen - kanskje spesielt for klokka. Den hadde bilde av traktorer på, og den kunne lyse i mørket!

Så gikk lyset - og kelneren kom inn med bursdagskake med fem lys på. Kasper blåste og blåste, men straks han hadde fått slukket det midterste lyset, så tente det seg igjen! Dette skjedde gang på gang, og vi holdt på å le oss ihjel. Til slutt sa kelneren at det var et lure-lys! Da måtte Kasper le også, selv om han nesten ikke hadde pust igjen. Så koste vi oss med sjokoladekake og is. Det var flott å feire bursdag i Thailand, mente Kasper, selv om ikke vennene i Gjerdrum kunne være der.

Phi Phi øyene

Tirsdag måtte vi tidlig opp. Det er lenge siden sist! Klokka halv sju spiste vi frokost, og så kom en minibuss og hentet oss. Den kjørte til havnen i Phuket town. Der gikk vi ombord i en stor båt som skulle ta oss ut til Phi Phi øyene, som vi hadde hørt så mye om.

Båtturen tok ca en time. Vi satt på dekk og solte oss, spiste is og drakk brus. Snart så vi øyene i horisonten, og vi kan skrive under på at dette er noen vakre øyer. Bratte fjellvegger steg rett opp av havet, og mellom disse lå fantastiske hvite sandstrender omkranset av palmer og grønne åser.

Vi la til kai ved den største av øyene, Phi Phi Don. Så gikk vi over i en mindre båt som skulle ta oss på sightseeing rundt øyene. Vi så på Viking Cave (en grotte) og Maya Beach (der filmen "The Beach" med Leonardo Di Caprio ble spilt inn).

Viking Cave

Maya Beach

Ved Maya Beach stoppet vi for å snorkle og bade med fiskene. Det var en utrolig opplevelse! Mannskapet kastet ut loff til fiskene, og enorme stimer med fisk i alle regnbuens farger flokket seg rundt oss. "Dette er den beste dagen i mitt liv", sa Kasper.

Etter en times snorkling gikk vi over i små kanoer. Vi padlet inn til Monkey beach for å se på apekattene som lever vilt der. Apene var veldig sinte på små barn, så mamma måtte bære Kasper hele tiden. Jeg holdt meg litt unna apene, for det var ikke godt å vite hva de kunne finne på, selv om jeg ikke er så liten. Det krydde av aper på stranda og oppe i trærne, og folk matet dem med bananer og vannmelon. Det likte de. Vi badet og snorklet litt, før turen gikk tilbake til Phi Phi Don.

Så var det tid for lunsj på en restaurant, og etterpå shoppet vi og badet litt mer. Det var en sliten, men blid og fornøyd gjeng som tok båten tilbake til Phuket. Jeg håper det blir mer snorkling og bading med fisker i Thailand, for det var en utrolig flott opplevelse!

Fantasea

I går var vi i fornøyelsesparken Fantasea her i Kamala. Se http://www.phuket-fantasea.com/. Vi tok en tuk-tuk fra hotellet til parken. En tuk-tuk er en liten rød drosjebil, der alle sitter bak på lasteplanet under et overbygg. Den hadde nok ikke passert Biltilsynets kontroller hjemme i Norge, for det er ikke akkurat trafikksikkert! Men vi kom vel frem denne gangen også.

Fantasea var en flott park, og vi koste oss i Similan Entertainment Center. Det var akkurat som å være på tivoli, med mange boder der man kunne vinne små kosedyr. Pappa vant en delfin på pistolskyting, Kasper vant en elefant på ballkasting og jeg vant en liten gris på fisking.

Så skulle vi spise middag i verdens største restaurant. Der var det visstnok plass til 4000 gjester. Det var buffet, så vi kunne ta hva vi ville og spise så mye vi orket. Vi ventet spent på selve showet, så det var ikke så mye vi orket å spise. Men de voksne koste seg i hvert fall.

Endelig var det tid for showet i Palace of the Elephants Theatre. Det var en flott bygning med digre elefantstatuer utenfor. Vi måtte gjennom sikkerhetssjekk (!), og ingen fikk lov til å ha med seg kamera inn. Først gikk vi gjennom en lang hall, der man kunne ta bilde av seg selv sammen med elefanter og tigerunger. Så gikk vi inn i selve teatersalen. Den var enorm! Vi satt ganske høyt oppe, med fin utsikt til scenen. Det var et fantastisk show som handlet om prinsen av Kamala og hans magiske elefant. Det var både akrobatikk, sang og dans, fekting, trylling og magi, og mange dyr var på scenen; elefanter, høner, bøfler, geiter, hester og duer. Jeg likte best elefantene. De var så flinke. De kom inn på rad og rekke og holdt hverandre i halen med snabelen. De satt, de danset og de løftet forbeina sine opp på ryggen til hverandre. Det var helt utrolig hva de fikk de digre dyrene til å gjøre! Det var også flotte lyd- og lyseffekter. Skal si jeg skvatt når de fyrte av kanonene og fyrverkeriet. Selv om jeg ikke skjønte hele historien, så var det et kjempeflott show.

Badeliv

Vi koser oss i Kamala. Det blir mye bading og strandliv. Både jeg og Haakon elsker å bade, og vi tar bare en kort lynvisitt opp til solsengene til de voksne for å bli smurt med solkrem. Haakon er blitt skikkelig solbrent, stakkars.

Innimellom er det ganske store bølger her, og da er det morsomt å ri på bølgene på luftmadrassen.

Når vi går hjem fra stranda, fortsetter vi badelivet i bassenget på hotellet. Mamma synes det er rart at det ikke vokser ut svømmehud mellom tærne våre!

I går så vi en liten apekatt på stranda. Det var en dame som eide den, og den var festet i en lang lenke. Vi kunne klappe den, og det var morsomt å se hvordan den klatret rundt i parasollen. Skulle ønske jeg kunne ha en apekatt til kosedyr hjemme!

Det er kjempemorsomt å ha besøk fra Norge. Dagene går som en røyk. Vi overnatter hos hverandre, spiller Nintendo DS, leker og har litt skole med mamma. Kristian har vært litt forkjøla, og i dag var Haakon så solbrent at vi ikke kunne gå på stranda. Da ble det tre skoletimer med mamma i stedet. Men det gikk greit - bare vi fikk badefriminutt innimellom!

Her spiser vi middag ved bassengkanten på hotellet vårt. Det er morsomt med buffet, for da kan vi gå litt rundt og forsyne oss selv av det vi vil.

Her er vi på restaurant og spiser "chicken nuggets with french fries". Jeg lærer ganske mange engelske ord i Thailand, og det er morsomt. Jeg kan hente romnøkkelen i resepsjonen og bestille mat og drikke selv.

Kamala Beach

I går flyttet vi fra Kata Beach til Kamala Beach. Vi er fortsatt i Phuket, men litt lenger nord på vestkysten av øya. Stranda her er like flott, men stedet er litt mindre. Vi håper å komme litt unna turistmaskinen Thailand. Kata Beach var veldig sydenpreget, og vi har lyst til å se litt annet enn turister.


Vi bor på et hotell som heter The Palms Kamala Beach. Også her har vi rom med balkong rett ut i bassenget. Det er helt topp. Jeg bare stuper uti bassenget med en gang jeg våkner.


I går var en TOPP dag, for da fikk vi besøk. Jeg har hatt nedtelling i lang tid, men endelig var dagen kommet. Terje, Lena, Haakon (en god kamerat av meg) og Kristian kom fra Fagernes til Thailand! De skal være her i åtte dager sammen med oss. Det skal bli helt supert med en lekekamerat. Gjett om vi skal kose oss!

På elefantryggen

Endelig skulle vi ri på elefant! Jeg og Kasper hadde gledet oss i mange dager. Da vi kom frem til elefantleiren, så vi mange elefanter som stod under trærne og spiste.

Vi fikk to elefanter; en til meg og pappa, og en til mamma og Kasper. Vi gikk opp i et lite tårn, og snart så vi elefantene våre komme mot oss. De var digre! Nå skjønte jeg hvorfor vi måtte gå opp i tårnet. Ellers hadde vi aldri kommet opp på ryggen deres.





Vi satte oss opp på setet på ryggen til elefanten, og mannen som skulle styre elefanten satte seg nesten oppå hodet, med beina bak ørene til elefanten. Det var langt ned til bakken! Så begynte elefanten å bevege seg. Det gikk sakte fremover. Jeg hadde faktisk trodd at en elefant gikk litt raskere. Det duvet som om vi var i en båt.

Jeg og pappa skjønte raskt at vi hadde valgt feil elefant. Vi hadde visst fått den staeste av dem alle. Den ville stadig ut i buskene for å spise, og mannen som skulle styre den hadde store problemer med å få rygget den tilbake til stien. Jeg ble litt redd for hva denne elefanten ville finne på med oss. Kanskje satte den av gårde ut i jungelen og kom aldri tilbake med oss?

Men mannen fikk da hoiet elefanten vår videre, og den fulgte etter mamma og Kaspers elefant til et utsiktspunkt. Der stoppet vi og så på utsikten over sør-Phuket med flere små øyer i bakgrunnen. Et flott syn! Mannen spurte om jeg ville sitte fremme på hodet til elefanten på hjemturen, men det hadde jeg ikke lyst til.



Nå begynte det å bli morsomt å ri på elefant! Jeg skjønte at den ikke kom til å stikke av med meg, og det var spennende å sitte så høyt oppe og bli fraktet gjennom jungelen av en elefant. Da vi kom tilbake til leiren, ville jeg helst ha tatt en runde til. Men det kunne jeg ikke.



Da vi hadde gått ned fra elefantene, fikk vi mate dem med ananas. Det var litt skummelt med den lange snabelen som strakte seg mot meg, snappet til seg ananasen, og puttet den i munnen. Men etter en liten stund hadde jeg vent meg til det, og da var det bare morsomt. Jeg gikk bort til det digre elefanthodet og klappet den. Da tok mannen meg og løftet meg opp på hodet til elefanten! Det var kjempemorsomt. Kanskje jeg skal bli elefanttrener når jeg blir stor?



Etter at vi var ferdig på elefantryggen, gikk turen til ATV-banen. Jeg og mamma skulle kjøre en firhjuling, og pappa og Kasper en annen. Vi fikk kranglet oss til hjelmer til meg og Kasper, men mamma og pappa fikk ikke.

En mann kjørte foran oss og guidet oss gjennom løypa i jungelen. Den var ikke for nybegynnere, det skjønte vi fort! Jeg og mamma var ikke høye i hatten i de bratte bakkene, men pappa var i storform! Dette var helt konge, syntes han. Kasper satt foran pappa på den store firhjulingen, med den alt for store hjelmen på snei, og syntes nok at dette var litt skummelt.



Vi kjørte runde på runde i den tette jungelen. Vi ante ikke hvor vi var eller hvordan vi skulle komme ut av jungelen. Her var det bare å henge på guiden vår! Etter hvert gikk kjøringen ganske bra. Jeg styrte og gasset, og mamma bremset. Det funket bra, og vi var ganske stolte av oss selv, der vi raste rundt i jungelen som noen vilmenn.

Da vi hadde kjørt i noe som lignet en evighet, fikk vi endelig leiren i sikte. Da var det egentlig begynt å bli ganske morsomt. Svette og slitne takket vi for oss, og satte kursen mot havet. Vi gledet oss til å stupe ut i det krystallblå vannet! Men vi var mange minner rikere etter dagens opplevelser.

Hei igjen

I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å sløve ved bassenget. Jeg dykker veldig mye, og er blitt skikkelig god til å svømme.



Mens vi solte oss, kjørte en bil utfor kanten ved innkjøringen til hotellet vårt. Den ble hengende med hjulet i løse luften. Flere menn prøvde å få den på vegen igjen, men de har ikke klart det enda. Jeg synes litt synd på mannen som kjørte bilen utfor. Han så veldig lei seg ut.

Jeg skal ri på elefant i morgen. Jeg gleder meg. Skal skrive om det i bloggen.

Nå er jeg her og skriver på dataen til mamma. Etterpå skal vi gå en tur og spise middag. Det er pappa som skal bestemme middagen i dag, så han skal lede oss. Jeg håper det blir den fine restauranten nede på stranda som heter Fileas Fogg.

Sightseeing

I dag har vi leid bil, en liten jeep, og kjørt rundt på øya. Phuket er nemlig en øy - Thailands største øy. Pappa kastet seg uredd ut i trafikken - på venstre side av veien! Jeg var litt redd for hvordan dette skulle gå, for trafikken i Thailand er helt sprø. Bilene har ikke noe respekt for fotgjengere, og man må vente i det uendelige før man får krysset veien. Det kryr av mopeder og motorsykler, gjerne med fire personer på hver. Og fortau og fotgjengerfelt har jeg ikke sett noe til her.

Turen vår begynte med at mamma satte seg inn bak rattet og pappa i passasjersetet. De så på hverandre og lo! Så måtte de bytte plass, for det var jo pappa som skulle kjøre. Her i Thailand er det venstrekjøring, og rattet i bilene er på feil side! Dette begynte jo bra...

Vi kom oss da av gårde til slutt, og første stopp var et utsiktspunkt i åsen over Kata beach. Det var flott utsikt over strendene; Kata, Karon og Patong.

Pappa klarte seg bra i trafikken, og vi suste nordover på øya. I en rundkjøring så vi "Heroines Monument". Dette er en statue av de to søstrene Thao Thep Kasattri og Thao Sri Soontorn. I 1785 ledet de hundrevis av kvinner i militæruniformer gjennom Phuket, og fikk de burmesiske styrkene til å tro at det var kommet troppeforsterkninger fra Bangkok. Dette gjorde at burmeserne avbrøt invasjonen.



Siste stopp var nasjonalparken Khao Phra Thaeo. Her vandret vi rundt i regnskogen, og så et flott lite vannfall som het Ton-Sai. Fossen kunne jo ikke måle seg med våre norske fosser, men å gå rundt under de tette trekronene og høre på alle lydene fra den tette underskogen var kjempespennende. Trærne var utrolig høye, med digre blader, og det var røtter og lianer over alt. Det var litt skummelt å tenke på hvilke dyr som befant seg der inne i den tette skogen. Kanskje var det slanger der. Men det gikk bra, og vi kom like hele ut fra regnskogen. Jeg kunne godt tenke meg å være der lenger, men jeg tror kanskje mamma og pappa var litt redd for de slangene også...

Jeg og Kasper syntes det var litt kjedelig å sitte i bilen en hel dag, men måtte innrømme at det hadde vært en fin tur. Dessuten regnet det litt i dag, for første gang siden vi kom til Thailand. Så da passet det vel egentlig godt med litt sightseeing.

Firfisle

Tenk - i går så vi en firfisle på rommet vårt. Vi hadde badet i bassenget på hotellet, og satt og koste oss på balkongen. Mamma skulle bare inn for å hente myggsprayen. Da hørte vi et skrik, og mamma kom løpende ut igjen på balkongen. "En firfisle, en firfisle" ropte hun. Mamma hadde sett en firfisle krype inn bak tv'en på rommet vårt. Vi hadde sett flere firfisler ute, og de var ganske morsomme å se på, men å ha en firfisle på soverommet var noe helt annet!

Mamma løp ned i resepsjonen og fortalte at det var en firfisle på rommet vårt. En mann kom for å prøve å få den ut, men selv om vi ristet i tv'en, så kom det ingen firfisle frem. Mannen ristet på hodet, ba oss ringe resepsjonen hvis vi så den igjen, og tuslet ut igjen. Vi så på hverandre. Ingen av oss hadde lyst til å sove i samme rom som firfisla, så pappa gikk for å få et nytt rom. Det fikk vi, men det var et ork å skulle pakke med seg alt sammen, og tenk om firfisla hadde gjemt seg i kofferten! Mamma ristet forsiktig i klærne, men ingenting hendte.

"Den er fortsatt bak tv'en," sa hun. Pappa hektet flatskjermen ned fra veggen - og der løp firfisla bortover veggen! Den satte seg i et hjørne oppe ved taket, og pappa kastet et håndkle på den. Da ramlet den ned på gulvet, og alle hylte og hoppet opp i senga. Pappa hadde visst bestemt seg for at denne firfisla ikke skulle gjøre livet surt for oss lenger, så han tok håndkledet og slo til firfisla. Det ble en kort kamp, og til slutt lå bare halen til firfisla igjen på gulvet. Men den ristet og hoppet videre - helt på egen hånd! Pappa kastet håndkledet og alle firfisle-delene ut døra.

Etter dette kaller vi bare pappa for "lizzard king"! Det beste av alt var at vi slapp å pakke og bytte rom. Men jeg tror ikke det bare var jeg som tok en ekstra kikk under dyna den kvelden...

Dino Park

I går var vi på en morsom restaurant som het Dino Park. Den var som tatt ut av "The Flintstones". Det var til og med en bil der som var helt lik den i tegneserien. Det var dinosaurfigurer over alt, også på taket, og kelnerne var kledd som Wilma og Fred. Det var ei lita elv midt i restauranten med store gullfisker og skilpadder.



Jeg og Kasper bestilte frukt-shake. Det er kjempegodt! Du kan få alle slags smaker. Jeg har prøvd ananas, vann-melon, papaya og fruktmiks. På en annen restaurant fikk jeg servert ananasshake i et stort ananasskall. Det var kult!

Plutselig så vi folk stimle sammen på gata utenfor. Der stod en elefant! Ikke den største jeg har sett, men stor nok. Det var en gutt som matet den med bananer. Elefanten tok bananen med snabelen sin og puttet den i munnen. Jeg gleder meg til vi skal på elefantsafari. Det blir spennende!